Her er mannen som har gjort det mulig for noen å tisse “vanlig” igjen etter at urinblæren har blitt fjernet på grunn av kreft. Han jobber ved universitetssykehuset i Bern, Sveits, ble utdannet urologi-spesialist (urolog) i 1982, og er således ikke noen gammel mann.
Han videreutviklet tidligere metoder med å ta et stykke tarm og sy en pose av den, og deretter koble den til urinledere (fra nyrene) og urinrør (ut i tissen) slik at urinen lagres i kroppen og kan presses ut enten med buktrykk eller med utvendig press mot nedre del av magen. Hans metode omtales nå som “ad modum Studer”.
Tarmbiten vil fortsatt være tarm og vil kunne gi endel bivirkninger, blant annet ved at den suger opp stoffer i urinen som var ment å skulle tømmes ut av kroppen. De som får denne behandlingen må stå på medisiner resten av livet.
Selve operasjonen er også relativt stor og krevende, men mange er glade for å slippe enten pose på magen hvor urinen renner ut hele tiden, eller en innvendig oppsamlingspose (også den av tarm) som må tømmes med kateter.
Man må regne med at det av og til kan lekke litt, og at man etter en stund (noen år) kan måtte bruke kateter for å få tømt seg. Denne operasjonen kan ikke utføres dersom svulsten har kommet for langt, sitter på et ugunstig sted eller er av visse mulig aggressive typer, eller dersom man har fått strålebehandling mot bekkenet.
Men likevel: Professoren skal ha stor takk for alle de pasientene som nå går, hopper og løper rundt og føler seg nesten som hele mennesker igjen, tross fjerning av blæra.
For de aller, aller tøffeste ligger det en instruksjonsvideo om hvordan inngrepet skal foretas, her. Du bør kunne endel latin for å forstå noe av det som sies.
Det står mer om ulike måter å erstatte blæra på etter cystectomi (kirurgisk fjerning av blæra), her.