Revidert 30.05.2025: Etter at denne artikkelen ble publisert første gang, har det kommet til ny kunnskap. STAMI laget i 2023, på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, en oppdatert liste over stoffer og yrker som er koblet til utvikling av alvorlig sykdom. Denne listen danner grunnlag for forslag til ny yrkessykdomsliste som pr. nå er til behandling i Stortinget.
En årsaksforklaring gir ro i tankene
Mange leter etter årsaker til at de har utviklet blærekreft. En ting er at en kreftdiagnose fører med seg forferdelig mange spørsmål. Det å få landet disse ett etter ett, gjør at man blir litt roligere, litt mindre stresset. Alt man kan ha kontroll på i et sånt mentalt kaos som en kreftdiagnose er, hjelper på sjelefreden.
Det er også viktig å kartlegge årsaksfaktorer for å unngå mer eksponering, kunne følge med på mulig fremtidig kreftutvikling og ikke minst, kunne advare barn, venner, kollegaer og andre om å holde seg unna ditt eller datt for å bevare helsa. Vi vil jo gjerne planlegge for å leve evig.
Kunnskap om miljøeksponering åpner for et handlingsalternativ
Blærekreft er for en stor del en miljøindusert sykdom. Miljøfaktorer kan man ofte gjøre noe med. -Iallfall de fremtidige.
Fra ulike kilder har vi samlet en oversikt over hvilke yrker og hvilke stoffer som er kjent eller mistenkt for å kunne forårsake blærekreft. De er nærmere omtalt på denne siden. Noen kjente kjemiske strukturer ser ut til å være gjengangere i denne listen.
Og nå skal vi bli litt kjemiske, men vi skal ta det rolig. Har du hørt om benzen? Med Z og E, ikke S og I – vi snakker ikke eldre bil.
Benzenringen
Benzenringen er en kjent kjemisk struktur som består av 6 karbonatomer (samme som i grafitt og diamanter, husker du kanskje?) i en regelmessig sekskant. Karbonatomene holder hverandre i hånda slik at de elektronene som danser rundt atomkjernene beveger seg fritt rundt hele ringen, derfor tegnes den ofte slik:
Denne vakre strukturen er en skikkelig røver. Den er en av få kjemiske strukturer som er klassifisert som ikke bare mistenkt men kjent karsinogen, altså et kreftfremkallende stoff.
Benzenringen går igjen i mange andre kjemiske forbindelser, omtrent som en legobrikke med åtte knapper – grunnsteinen i ethvert legobygg. I blærekreftsammenheng ser denne benzenringen ut til å være grunnlag for både azofargestoffenes og petroleumsforbindelsenes skadepotensiale. På samme måten som legobrikken kan man feste andre grunnstoffer eller kjemiske grupper til de armene der det på tegningen sitter en H for hydrogen. Da blir byggemulighetene store.
PAH
PAH, Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner, er en stor gruppe stoffer hvor benzenringen er en gjenganger. Betegnelsen «aromatisk» betyr ikke at de dufter som roser eller vanilje, men at de inneholder en slik ringstruktur med like mange eller flere karbonatomer.
PAH, tidligere kalt tjærestoffer (og det navnet henger vel med en stund til), dannes ved ufullstendig forbrenning og finnes i tobakksrøyk, ved forbrenning av kull, bensin og oljer (inkludert tjære, bek, sot og kreosot) og ved steking og røking av mat. I Norge regnes aluminiumsverk, metallurgisk industri, offshorevirksomhet, transport og vedfyring som de viktigste kildene til PAH-forurensing (Store Norske Leksikon). Carbon black, som er et ufullstendig forbrenningsprodukt av tunge petroleumsprodukter, brukes blant annet i gummiproduksjon. – Og som fargestoff i grafisk industri, maling, lakk og plast, inkludert svart plast som brukes til mat fordi den fremhever maten så fint. – Og …? Ja, her er det bare å lete. God tur!
1,4-diklorbenzen – mulig kandidat?
Det finnes mange plantevernmidler. Disse har da nødvendigvis mange ulike kjemiske strukturer, men et av stoffene som brukes kalles para-diklorbenzen (1,4-diklorbenzen). Som navnet sier inneholder denne strukturen en benzenring. Vi kjenner ikke til at det er foretatt noen kartlegging av ulike plantevernmidler i forhold til blærekreft så det at noen er funnet å ha en sammenheng utelukker ikke andre, men en mulighet er at vår skjønne lille rakker av en ring er med i dansen her også. Se forøvrig avsnittet om 4-Klor-o-toluidin litt lenger nede.
Formalin-D2
Flere organiske løsemidler inneholder benzenringer, inkludert white spirit som er en blanding av aromatiske og alifatiske (rettkjedede) hydrokarboner. Formalin-D2 (DNPH-derivatet) fra ChemService som brukes i kjemiske analyser og laboratoriearbeid, tegnes opp med denne strukturen:
Aromat-ringen (benzen-ringen) er med. Kjært barn har mange navn.
CS-gass
Har du vært i Forsvaret på utenlandsoppdrag? Da har du fort vekk vært i kontakt med litt av hvert av kjemiske forbindelser man ikke finner her i landet på en rolig skogstur. Stoffer som brukes i krigssoner er gjerne hemmeligholdt så vi kjenner ikke deres kjemiske struktur, men vi ser at krigsveteraner dukker opp med blærekreft.
CS-gass, derimot, er en kjenning. Vanligvis kalles den tåregass. Du trenger ikke slutte å gå i demonstrasjonstog av frykt for å utvikle blærekreft, men langvarig eksponering for CS-gass er ugunstig, for å si det slik. CS-gass har den nedenfor-viste molekylstrukturen – og hva finner vi her? Jo: benzenringen!
2-Naftylamin
2-naftylamin er et aromatisk amin. 2-Naftylamin ble tidligere brukt ved fremstilling av anilinfargestoffer. Opptak av 2-naftylamin medfører svært stor risiko for utvikling av blærekreft. Det er derfor forbudt å bruke stoffet i arbeidslivet i mange land.
4-Aminobifenyl
4-Aminobifenyl (4-ABP) er en organisk forbindelse, et aminderivat av bifenyl. 4-Aminobifenyl ble ofte brukt tidligere som en gummiantioksidant og et mellomprodukt for fargestoffer. Eksponering for dette arylaminet kan skje gjennom kontakt med kjemiske fargestoffer og fra innånding av sigarettrøyk. Forskning viste at 4-aminobifenyl er ansvarlig for blærekreft hos mennesker og hunder ved å skade DNA. På grunn av dens kreftfremkallende effekter opphørte kommersiell produksjon av 4-aminobifenyl i USA på 1950-tallet.
4-Klor-o-toluidin
4-Klor-o-toluidin (4-COT, 4-klor-2-metylanilin) er et fargeløst fast stoff. Forbindelsen produseres som et mellomprodukt til plantevernmiddelet klordimeform og en forløper til noen azofargestoffer. Produksjonen har gått ned etter at det ble vist seg å være svært kreftfremkallende. STAMI inkluderer også stoffets sterke hydroklorid-salter, så her har vi en hel familie å hanskes med.
4-4′-metylbiskloranilin (MOCA)
MOCA [4,4′-metylenbis(2-kloranilin)] er et stoff som brukes som herdemiddel i polyuretanproduksjon. MOCA er et aromatisk amin som strukturelt sett ligner på benzidin, et kjent kreftfremkallende stoff i blære hos mennesker. Stoffet har vist seg å forårsake leverkreft hos mus og rotter, lunge- og brystkreft hos rotter og blærekreft hos hunder. Det er et bevist kreftfremkallende stoff for mennesker som står på WHOs liste over IARC gruppe 1-kreftfremkallende stoffer, med en nåværende terskelverdi på 0,01 ppm i industrilokaler.
Det er en svak base med en svak lukt og er reaktiv med aktive metaller som natrium, kalium, magnesium og sink.
o-Toluidin
o-Toluidin (orto-toluidin) er den viktigste av tre isomere toluidiner. Det er en fargeløs væske, selv om kommersielle prøver ofte er gulaktige. Det er en forløper for plantevernmidlene metolaklor og acetoklor.
o-Nitrosotoluen, en metabolitt av o-toluidin, omdanner hemoglobin til methemoglobin, noe som resulterer i methemoglobinemi. o-Nitrosotoluen mistenkes å forårsake blærekreft hos rotter, og Det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC) har klassifisert o-toluidin som «kreftfremkallende for mennesker (gruppe 1)».
Benzidin
Benzidin er trivialnavnet for 4,4′-diaminobifenyl, et kreftfremkallende aromatisk amin som blant annet er brukt i syntese av fargestoffer. Den har vært forbundet med blærekreft og bukspyttkjertelkreft.
Tidligere ble benzidin brukt i en test for blod, men dette er for en stor del erstattet med tester med fenolftalein/hydrogenperoksid og luminol. Et enzym i blod får benzidinet til å oksideres til et polymer som er blåfarget. En test for cyanid anvender tilsvarende kjemi for å gi blåfargen.
Også andre benzidin-baserte fargestoffer står på STAMIs oppdaterte liste over forbindelser som settes i sammenheng med blærekreft.
Tetrakloretylen
Tetrakloretylen er en fargeløs væske med en eterlignende lukt, blandbar med alkohol, eter og oljer i alle forhold, men uløselig i vann. Væsken er ikke brennbar. Tetrakloretylen er et godt løsemiddel for blant annet fett og kautsjuk, og brukes ved kjemisk rensing av tøy, som avfettingsmiddel for metaller og lignende, og i organisk syntese av fluorkarboner. Stoffet virker irriterende på øyne, hud og slimhinner, forårsaker nyre- og leverskader og er vist å være kreftfremkallende på dyr.
Men hva har skjedd her? Denne strukturen inneholder ikke noen benzenring? Nei, men den inneholder en dobbeltbinding og flere kloratomer – elementer som går igjen i mange av de aktuelle strukturene. Den ble tatt med fordi STAMI hadde ført den opp på sin oppdaterte liste.
Avgasser fra dieselmotorer
Avgasser fra dieselmotorer står også på STAMIs oppdaterte liste. Dieseleksos inneholder blant annet organiske gasser som metanol, etylen, formaldehyd, akrolein, benzen, naftalen, pyren, antracen og andre aromatiske forbindelser som har kjente toksiske effekter Det er kjent at dieseleksos inneholder luktende og irriterende stoffer som nitrogendioksid, svoveldioksid, formaldehyd, akrolein og fenol. -Flere kjenninger her, ja.
Oppsummering
Med unntak av ioniserende stråling har vi da gjort rede for ganske mange av de stoffene og de yrkene som har eller mistenkes for å ha en overhyppighet av blærekreft. Det er i hovedsak ett eller to yrker som gjenstår: elektrikere og rørleggere. I Norge har vi ikke sett mange rørleggere blant pasientene, men elektrikere finner vi nesten overalt. Hva som er utløsende årsak der er foreløpig ukjent, om det er påvirkning fra elektriske eller magnetiske felt, om det er løsemidler, plast, isolasjon eller andre ting. Vi aner ikke. Men elektrikere er hyggelige folk, og vil du bli kjent med flere så bare kom til oss.
Bare ikke forlov deg med en benzen-ring. Heller ikke med Saurons ring fra Ringenes Herre av J.R.R. Tolkien. Begge ringer har en tendens til å gi sine bærere en del besvær.