Ikke-aggressiv blærekreft utvikler seg sjelden til muskelinvaderende kreft (da snakker vi om muskellaget inne i blæreveggen, det som trekker seg sammen når du skal tisse). Slike tilsynelatende snille svulster er likevel assosiert med en økt risiko for sykdomsspesifikk dødelighet sammenlignet med normalbefolkningen tyder nye funn på, beskrevet i Renal & Urology News for en tid tilbake.
Forsker Kate D. Linton ved University of Sheffield i Storbritannia og hennes kolleger undersøkte risikoen for sykdomsspesifikk dødelighet i 699 pasienter med primær lav-risiko ikke-invasiv (pTa G1) blærekreft. Median oppfølgingsperiode var 61 måneder.
14 av disse 699 pasientene gikk fra å ha en ikke-invasiv svulst til å få en invasiv tumor, altså en kreftsvulst som begynner å sende utløpere nedover/innover i blæreveggen. For å få til dette må den produsere stoffer som kan løse opp eksisterende bindinger mellom de friske cellene i vevet rundt seg, altså en slags biologisk brevkniv. Videre utviklet 19 pasienter kreftceller som hadde et mer aggressivt utseende (de ligner mer på ikke-spesialiserte celler fra tidlig i fosterutviklingen, de er mindre «sosiale» og går mer på sjølstyr enn modne, sofistikerte, høyspesialiserte vevstypespesifikke celler som kreften opprinnelig oppsto i).
Under oppfølgingen fant forskerne at 17 pasienter døde av blærekreft, inkludert 13 av de 14 som viste progresjon til muskelinvaderende svulst og fire av de 19 som viste klasseprogresjon til høygradig malign (altså skikkelig sint), men likevel ikke-muskelinvasiv sykdom, ifølge en rapport i The Journal of Urology (2013 ; 189:828-833). Tumorens vekt og funn av lavgradig dysplasi (=celleforandringer) i den innledende mikroskopiske vurderingen av prøven ble funnet å være signifikant (altså betydelig) assosiert med sykdomsspesifikk dødelighet (altså at det var kreften de døde av). Hos disse pasientene var hyppigheten av sykdomsspesifikk dødelighet fem ganger høyere enn i normalbefolkningen med samme alders- og kjønnsfordeling.Abstractet til artikkelen konkluderer med at «Pasienter med lav-risiko blærekreft utvikler sjelden muskelinvasiv kreft, men de har (likevel) høyere risiko for sykdomsspesifikk dødelighet enn befolkningen generelt. Nåværende overvåkningsregimer synes ineffektive for å påvise progresjon i tide til å endre prognosen.»
Altså, kreftcellene rekker å spre seg med blodkar og lymfebaner til resten av kroppen uten at den har grafset seg vei innover i blæreveggen. Det betyr at også en endring fra G1 til G2 eller iallfall G3 må tas på alvor, ikke bare økning i T-kategoriene. Håper patologer og urologer ser dette.