Kan BCG-behandling utføres også på pasienter hvor immunsystemet er kunstig eller naturlig undertrykt? BCG virker jo (tror vi, da) ved å sette i gang en immunreaksjon i blæreslimhinna, eller kanskje den ikke gjør det?
Immunsupprimerte pasienter (pasienter med betydelig svekket immunapparat) som også har det som kalles høyrisiko ikke-muskelinvasiv blærekreft (NMIBC) kan behandles vellykket og trygt med BCG-skyllinger, sier forskerne.
Transplantasjonsmottagere gjør det imidlertid dårligere enn andre immunsupprimerte pasienter og bør vurderes for tidlig cystectomi hvis BCG-behandlingen mislykkes (altså dersom et nytt residiv, en ny svulst, dukker opp), konkluderte forskerne.
Intravesikal BCG-behandling (BCG-skylling i blæra) «anses å være kontraindisert», altså bør eller skal ikke utføres, hos immunsupprimerte pasienter med blærekreft på grunn av muligheten for utvikling av blodforgiftning og muligheten for at BCG kan være virkningsløs hos pasienter som ikke kan gi en skikkelig immunrespons, ifølge forskerne Harry W. Herr, MD, og Guido Dalbagni, MD, fra Memorial Sloan – Kettering Cancer Center i New York. (MD betyr Medical Doctor.)
Legene studerte 45 immunsupprimerte pasienter med NMIBC som gjennomgikk transurethral reseksjon (TUR) av blæren. Alle pasientene fikk BCG-behandling.
I tillegg til sin blærekreft hadde disse 45 pasientene andre medisinske tilstander som de ble behandlet for med immundempende midler: 12 var transplantasjonsmottagere med et fungerende organ, 23 hadde annen type kreft og var under systemisk (altså helkropps-) cellegift-behandling for den, og 10 ble behandlet med steroider for autoimmune eller tilsvarende sykdommer.
Ni av de 12 transplanterte (75 %) hadde komplett respons etter en eller to sykluser med BCG sammenlignet med 32 (99 %) av de 33 andre pasientene. Etterforskerne definerte komplett respons som negativ biopsi og negativ urincytologi ved seksmåneders-kontrollen.
Det er relativt tidlig, for som vi ser:
Etter hvert videreutviklet blærekreften seg hos seks (50%) av de 12 transplanterte pasientene og fem (15%) av de 33 andre pasientene. Av de seks transplanterte pasientene som hadde progresjon av blærekreftsykdommen utviklet to pasienter metastatisk sykdom (spredning) uten nye svulster i blæra, tre pasienter utviklet muskel-invasive svulster i blæra, og en gjennomgikk TUR pluss kjemoterapi.
I alt fem pasienter døde (11%) , to av blærekreft og tre av andre årsaker. BCG ble godt tolerert. Ingen pasienter opplevde bakteriell eller BCG-indusert blodforgiftning (sepsis).
Median oppfølgingstid var 40 måneder. Av de 45 pasientene ble 34 fulgt i mer enn tre år, og 15 ble fulgt i fem år eller mer. Median tid til tilbakefall var betydelig kortere for de transplanterte enn for de andre gruppene : 17 måneder sammenlignet med 47 måneder for pasienter med andre kreftformer (disse er altså dobbeltdiagnostisert med kreft, stakkars folk) og 50 måneder for auto-immune pasienter. Median betyr at når du ordner dem i stigende rekkefølge står den midterste pasienten i rekka på det angitte tallet, altså at den midterste av de transplanterte pasientene fikk ny svulst i blæra først etter 17 måneder.
De transplanterte pasientene hadde en median progresjonsfri overlevelse på 40 måneder. Altså 3 år og 4 mnd før den midterste av de transplanterte (som har stilt seg opp i rekkefølge etter når denne hendelsen inntraff, ikke sant) hadde fått en ny svulst som var sintere enn den opprinnelige.
Den totale BCG-responsen hos disse pasientene er lik den responsraten på 80 % som man vanligvis ser i de fleste ikke-immunundertrykte (altså de vanlige) pasientene, sa forskerne.
“Residiv-fri og progresjonsfri overlevelse er dårligere hos transplanterte pasienter sammenlignet med immunsupprimerte pasienter generelt, noe som indikerer at tidlig respons på BCG ikke fører til langvarig sykdomsfrihet” skrev forfatterne.
Forskerne bemerket at resultatene må tolkes med forsiktighet fordi studien inkluderte et relativt lite antall pasienter.
Men altså; frykten for å påføre pasientene blodforgiftning eller at de ikke ville respondere på BCG-behandlingen ser ut til å være overdrevet.
Presseoppslaget om dette finner du her, og fagartikkelen ligger her. Bare forsyn deg!