fbpx

Da blæra ble tatt startet mageproblemene

Høsten 2007 tok jeg fatt på siste skoleår Film og TV-produksjon ved Noroff School of Technology and Digital Media, Oslo. Dette var siste del av min attføringsplan og jeg så fram til å kunne avslutte det hele og komme meg ut i arbeid igjen.

Slik skulle det imidlertid ikke gå.

Senhøstes oppdaget jeg at det var blod i urinen, kom meg til fastlegen dagen etter og fikk etterhvert bekreftet kreft i urinblæra. Snøballen begynte å rulle og det hele endte med en blærekreftoperasjon den 6/5-2008.

Selve kreftoperasjonen, hvor de fjernet blæra, sædblærer, prostata, div. lymfeknuter og tok 50-60 cm av tynntarmen min for å lage ny blære, gikk veldig bra. Men følgene av operasjonen ble ikke like bra. Jeg fikk store problemer med mage/tarm noe som medførte lange perioder med diare og tilsvarende perioder med forstoppelse.

Disse problemene tok jeg opp hver gang jeg var til kontroll hos urolog på Aker sykehus men de fant aldri ut av hvorfor problemene oppsto og hvordan man eventuelt kunne få bukt med dem. Jeg fikk mange gode råd om kostholdsendringer som jeg gjennomførte, men dessverre uten noen bedring. Jeg var hos spesialister av alle slag og ble sjekket ”på alle bauger og kanter”, men ingen fant noen løsning på problemet. Det eneste fornuftige svaret jeg har fått er ”Siden vi tok en del av tynntarmen din og lagde en ny blære av den så er det sannsynligvis der problemet ligger. Vi har jo tross alt stokket litt om på tarmsystemet ditt.”

Hvordan påvirket så dette hverdagen min?

De periodene jeg sleit med diare kunne vare opp til et par uker i slengen med konstant diare før de blir avløst av forstoppelse. Når det gjaldt søvn så ble det lite, og oppstykket, søvn med jevnlige toalettbesøk om natten.

Når jeg stod opp så visste jeg aldri hvordan magens tilstand var. Jeg kunne gå på toalettet og alt føltes greit, men etter en liten stund så hadde jeg det gående med diare igjen. Dette medførte at jeg, i lange perioder, ikke turte å bevege meg så mye lengre enn til postkassa siden jeg ikke visste når og hvor raskt jeg måtte på do neste gang. Energinivået ble også deretter siden det jeg fikk i meg av føde stort sett gikk rett igjennom kroppen.

De periodene hvor jeg sleit med forstoppelse så var det jo ”heldigvis” mye lengere mellom toalettbesøkene, men jeg visste fremdeles ikke når magen ”løsnet” og det hele snudde seg. Periodene kunne vare fra noen få dager til over en uke. I disse periodene sleit jeg og med søvn p.g.a. magesmerter. Etter noen dager med forstoppelse følte jeg at alt jeg hadde spist stod langt opp i halsen og jeg fikk ikke i meg mere mat/næring, noe som og førte til at energinivået sank drastisk.

Hvorfor ikke prøve midler mot diaré og forstoppelse tenkte jeg ei stund etter operasjonen og fikk kjøpt inn dette. Joda, det fungerte helt utmerket, bortsett fra at hvis jeg tok piller mot forstoppelse så ble det avløst av langvarig diare og hvis jeg tok piller mot diare så endte det opp med langvarig forstoppelse. Dette prøvde jeg å regulere med å endre dosene, men dessverre uten hell.

Siden jeg er åpen for det meste så prøvde jeg skolemedisin, naturmedisin, kostholdsendring, intet spesielt kosthold, healing o.s.v. men alt uten resultat…

Når det gjaldt den sosiale siden av ”mitt nye liv” så var den stort sett ikkeeksisterende. Det samme gjaldt hobbyer jeg har hatt siden ungdomsårene, bil og motorsykkel, disse ble og lagt bort av samme grunn. Det var sjeldent at jeg dro noen steder siden jeg ikke ante når magen slår seg vrang. Dette i motsetning til før operasjonen hvor jeg stadig var på farten ett eller annet sted, ofte på impuls. Skulle jeg, for eksempel, til lege så spiste jeg ingenting det siste/de to siste døgn før jeg hadde time. Det samme gjaldt hvis jeg for eksempel skulle reise for å besøke min mor nordpå.

Avtaler var noe jeg så meg helt nødt til å slutte med, bortsett fra legetimer o.s.v. Men da sørget jeg for å få timer sent på dagen slik at jeg hadde mulighet for å si dem fra meg hvis det skulle oppstå problemer med magen.

Siden jeg var under attføring og omskolerte meg når alt dette skjedde så begynte jeg å vurdere muligheten for å komme meg ut i arbeid igjen siden jeg ikke lengre hadde noen stabilitet/forutsigbarhet i livet. Jeg hadde, og har fremdeles, en suveren fastlege som foreslo og anbefalte meg å søke om uføretrygd. Dette hadde jeg så vidt tenkt på selv, men egentlig ikke vurdert det seriøst. Men i 2013, knapt 6 år etter operasjonen, valgte jeg å sende inn en søknad om uføretrygd siden jeg ikke så noen ende på plagene mine. Denne ble innvilget og jeg har nå levd en «pensjonisttilværelse» i 9 år.

Heldigvis har plagene mine roet seg en del samt at jeg har lært meg å leve med plagene, jeg har blitt mere sosial, får kommet meg på turer innimellom og har tatt opp igjen motorsykkelhobbyen selv om jeg ikke er like aktiv som før.

Helge Vorren Iversen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *