Forskjeller i alder, kjønn, inntekt og hvilken type kreft du får, påvirker i hvilket stadium kreftsykdommen oppdages.
Stadiet er den aller viktigste faktoren for overlevelse – kommer du til lege med en kreftsykdom i et tidlig stadium, er du ofte berget. Kommer du i et avansert, sent, langtkommet (mange synonymer, i journal tallfestes det til stadium 4, kanskje også 3) stadium, er framtidsutsiktene betydelig dårligere. For blærekreft angir stadiet hvor langt nedover/innover i blæreveggen og videre ut i kroppen, kreften har klart å spre seg. Hver krefttype har sin stadieinndeling.
Elimineres disse forskjellene vil det bidra til å forbedre sjansene for en kur for opptil 5600 briter med syv vanlige kreftformer hvert år. Undersøkelsen ble gjort ved Universitetet i Cambridge, England.
Forskerne studerte ti vanlige typer kreft, som omfatter to tredjedeler av alle nye kreftdiagnoser i England. De fant at 5600 pasienter med syv vanlige kreftformer hvert år diagnostiseres på et sent stadium av sin sykdom på grunn av ulikheter i alder, kjønn og inntekt. Det er også viktige potensielle gevinster for pasienter med tre sjeldnere kreftformer (livmor-, nyre- og blærekreft). I løpet av studieperioden, 2006-2010, var det derimot ingen merkbare sosiale forskjeller i risikoen for at de hadde avansert stadium ved diagnosetidspunktet for pasienter med tarmkreft (tykktarm eller endetarm) og kvinner med eggstokkreft.
Forskningen viste at 1 av 9 pasienter med disse sju kreftformer, og som i dag blir diagnostisert i avansert stadium, kunne blitt diagnostisert på et tidligere stadium. Mesteparten av forbedringene synes å være oppnåelig ved å informere bedre og «utdanne» folk om hvilke symptomer og tegn på mulig kreftsykdom som bør føre til en konsultasjon hos lege.
“Vi vet at tidlig diagnostikk av kreft er viktig – det forbedrer dramatisk effektiviteten av behandling og overlevelse for mange kreftformer,” sier hovedforfatter Dr. Georgios Lyratzopoulos, forsker ved University of Cambridge. “Denne studien understreker betydningen av bevissthet om kreftsymptomer og hvordan folk i ulike sosiale grupper reagerer på slike symptomer. Den viser hvilke pasientgrupper som ville ha størst fordel av målrettede kampanjer for å øke bevisstheten om ulike kreftformer.”
Forskerne undersøkte data fra nesten 100.000 pasienter med ti ulike kreftformer; lunge-, bryst-, prostata, tykktarm-, endetarm, blære-, nyre-, eggstokk-, livmorkreft og melanom (den mest aggressive typen hudkreft). Analysen tok hensyn til ulike tumor-subtyper og om kreften ble oppdaget gjennom screening.
Potensialet for å bedre diagnosen var ikke den samme på tvers av alle krefttilfeller. Menn med melanom og lungekreft hadde større sannsynlighet for å bli diagnostisert på et avansert stadium sammenlignet med kvinner med samme krefttyper. Pasienter med brystkreft, prostatakreft, livmorkreft og føflekkreft og som har lav sosio-økonomisk status hadde større sannsynlighet for å bli diagnostisert på et sent stadium sammenlignet med de som bor i mindre belastede nabolag.
Hvordan alderen (65 år eller eldre) påvirket diagnostikken ble også undersøkt, fordi 2/3 av alle krefttilfeller oppstår etter fylte 65 år, og fordi det kunne påvise mangler i omsorgen for eldre pasienter. De fant at for fire krefttyper (bryst, prostata, melanom og livmor) hadde eldre pasienter større sannsynlighet for å bli diagnostisert på et avansert stadium. Men for tre andre kreftformer (lunge-, blære- og nyrekreft) var det motsatte tilfelle, hvor eldre pasienter hadde mindre sannsynlighet for å bli diagnostisert på et avansert stadium.
“For krefttyper som pasienten kan oppdage selv ved å være oppmerksom på symptomer, som brystkreft, prostatakreft, føflekkreft og livmorkreft, har eldre individer større sannsynlighet for å få sin kreft oppdaget sent. I motsetning til krefttyper hvor det er gode nok medisinske tester, for eksempel røntgen eller ultralyd, der virker det som om det å være gammel kan beskytte noe mot sent stadium-diagnose – antagelig fordi hyppigheten av disse testene øker med alder og skrøpelighet”, sier Dr Lyratzopoulos.
“Informasjonskampanjer om symptomer på tarm- og eggstokkreft har blitt lansert relativt nylig og fremtidig forskning burde analysere deres effektivitet. Man må unngå at oppmerksomhetskampanjer treffer ulikt mellom ulike sosiale grupper for å hindre fremtidig ulikhet i tidlig diagnostikk og for at slike kampanjer skal ha maksimal effekt”, sier seniorforfatter Dr. David Greenberg.
La du merke til at for blærekreft var det de yngre pasientene som ble diagnostisert for sent? Tidligere har vi gjengitt en studie (1) som viste at kvinner ble diagnostisert for sent fordi fastlegen trodde de hadde urinveisinfeksjon.