fbpx

Vaccibody: lovende norsk kreftvaksine

I mars 2020 hadde forskning.no en artikkel om et nytt, norsk legemiddelfirma som var på vei ut i verden. Firmaet ble startet i 2007 av en forsker, Agnete Fredriksen, og hennes veiledere. De hadde i mars 2020 begynt testing på kreftpasienter i Tyskland, hadde 1. oktober 2020 ferdigstilt en lisens- og samarbeidsavtale med Genentech (et av de store internasjonale bioteknologifirmaene) og er pr. 09.11.2020 på vei til Nasdaq-børsen i USA.

Gründeren forklarer selve prosessen slik:

Først blir mutasjonen kartlagt. Dette gjøres ved å sammenligne genene i kreftsvulsten med friske celler hos pasienten. Vaksinen skal så hjelpe immunforsvaret til å lage en immunrespons som gjenkjenner disse mutasjonene.

– Første pasient ble innrullert i en klinisk studie i april 2018. Hele prosessen med å lage denne persontilpassede vaksinen tar nå omtrent tolv uker. Og hele prosessen følges nøye.

De krefttypene vaksinen så langt har blitt testet ut på, er hode-hals-kreft, lungekreft, føflekkreft og nyrekreft.

– I juni så vi sterke immunresponser hos de første fire pasientene. I 7 av 14 pasienter har svulsten stoppet å vokse eller blitt mindre etter vaksinering. Dette er en type kliniske resultater som ikke er vist før. Det er lovende, så langt. Det blir spennende å følge dette videre, sier Fredriksen.

Andre steder har det fremkommet at blærekreft også er en av krefttypene denne vaksinen skal prøves ut på.

Universitetet i Oslo har presentert prosjektet her. Fra den artikkelen har vi hentet følgende illustrasjon, laget av Vaccibody:

Man starter altså med genetisk materiale, DNA, som er karakteristisk for kreftcellene, men ikke for de normale cellene. Dette DNA-et må presenteres for og fanges opp av immuncellene. Vel inne i immuncellene brukes det kreftspesifikke DNA-et til å lage vaksineproteiner (DNA er oppskriften på proteiner) som aktiverer immunforsvaret i kroppen til pasienten. Ved å tilpasse den antigene modulen til proteinet, kan vaksinene skreddersys til forskjellige smittsomme sykdommer som influensa, eller til kreftceller. Når immunsystemet til pasienten har «lært» forskjellen på kreftceller og normale celler vil det, hvis det fungerer slik man ønsker, gå løs på kreftcellene og drepe eller inaktivere disse.

Dette er fantastisk spennende og vi krysser alt vi har av fingre og tær for at denne behandlingen blir virksom, og at den snart blir prøvd ut på blærekreftpasienter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *