Blod i urinen er et veldig vanlig symptom hos pasientene på legekontoret. Når skal fastlegen skrive henvisning til urolog, når skal han/hun skrive henvisning til blærekreftforløpet, og når skal legen forsøke å gjøre utredningen selv?
Dersom det er helsesekretæren som finner blod i urinen ved hjelp av en stix (strimmeltest), er det 10 – 20% sannsynlighet for at dette er en tilfeldig hendelse uten noen som helst påviselig årsak. Dette er altså noe som kan skje selv om du er aldeles frisk og fin. Oftest skyldes » ikke synlig» (mikroskopisk) blod i urinen en infeksjon, noen ganger annen godartet sykdom i urinveiene. Disse pasientene skal utredes av fastlegen hvis det er aktuelt, og ikke henvises videre uten at det foreligger en spesiell grunn.
Synlig blod i urinen må tas på alvor
Dersom du ser blodet selv, er vi i en helt annen kategori:
- Makroskopisk hematuri (synlig blod i urinen)
- De vanligste årsakene er infeksjon (30-50%), kreft (20-40%), prostatasykdom (20-30%)
- Steinsykdom, skader og nyresykdom er mer sjeldne årsaker
Også her er altså infeksjoner sterkt representert.
Men vi kan ta det fra den andre kanten også:
Om lag 80% av alle blærekreftpasienter har hatt synlig blod i urinen. Når bør man da rope «Varsko her!»?
Med tanke på blærekreft er det altså viktig å skille på mengden blod (om blodet er synlig og ikke bare oppdaget med en stix), dessuten om det har vært andre symptomer samtidig. Infeksjoner følges som oftest av svie ved vannlating, hyppig vannlating og økt vannlatingstrang. Dessuten vil ofte CRP (C-reaktivt protein, et protein som påvises i en liten fingertupp-prøve med blod) være høy ved bakterielle infeksjoner som urinveisinfeksjoner.
Hvis CRP er normal (<5 mg/l), ingen svie eller andre endringer i vannlatingen og du har sett blod i urinen enten med frisk rød farge eller brunt som kaffe, så se fastlegen inn i øynene og si: «Jeg vil ha en cystoskopi hos en urolog innen noen dager! Tusen takk, så snill du er.»
Dersom legen da sier at «neida, dette går nok over av seg selv, du er da så ung, bare vent og se», så sier du: «Du vet at det diagnostiseres en person under 50 år med blærekreft hver eneste uke her i landet?» Vi vet om personer som har blitt diagnostisert med blærekreft i en alder av 1,5 år. Alder er ingen grunn til å la være å ta en cystoskopi.
En belgisk studie har vurdert dette symptomet fra legens ståsted, og fant at blant de som oppsøkte lege med synlig blod i urinen hadde 10,3% blitt diagnostisert med kreft i urinveiene samme år.
Cancer Research UK, den engelske kreftforeningen, vet at dette er et vanskelig tema og har laget en egen oversikt: «Skulle jeg oppsøke en blærekreftspesialist?» Der sies det at følgende pasienter skal henvises til blærekreftforløpet:
- Blod i urinen, uten symptomer på urinveisinfeksjon (som da er smerte, vond lukt fra urinen, hyppig tømming og/eller hastefølelse ved vannlating)
- Blod i urinen med andre symptomer, etter at urinveisinfeksjon er utelukket av fastlegen din (det kan gjøres med dyrkingsprøve, framfor å gi antibiotika «usett»)
- Urinveisinfeksjon med samtidig blod i urinen, som ikke vil gå bort til tross for behandling eller som stadig kommer tilbake hos personer over 40 år
- Ikke synlig blod i urinen uten noen åpenbar grunn hos alle over 50 år
- En klump i magen (enten på en skanning eller som legen din har kjent ved undersøkelse) som fastlegen din mener kan være relatert til urinveiene
Det betyr at hvis du har synlig blod i urinen kan legen sjekke om du har infeksjon samtidig ved å sende dyrkingsprøve. Hvis den er positiv, altså om du har infeksjon, kan han gi en kur med antibiotika. Ikke mange, men en. Hvis ikke det hjelper og symptomene blir borte, altså hvis du får en ny episode med synlig blod i urinen eller har andre symptomer som kan skyldes blærekreft, skal du henvises til sykehuset.
De setter en grense på 40 år: Hvis du er ung og faktisk har en urinveisinfeksjon (vi anbefaler å få infeksjon påvist ved dyrkingsprøve, ikke bare som synsing fra legen) og samtidig har synlig blod i urinen, er det mest sannsynlig infeksjonen som er årsaken. Hvis forholdet vedvarer til tross for behandling er vår anbefaling at du likevel ber om å bli sjekket for blærekreft, selv om du er under 40 år.
Vi har hørt noen leger si at «man kan jo ikke sende alle som har blod i urinen til cystoskopi, da ville systemet bryte sammen og folk som trenger presserende avtaler vil ikke være i stand til å få dem.»
Da spør vi: Kanskje man da skulle øke kapasiteten på cystoskopier i stedet for å skrive ut antibiotika til «Gud og Hermann» og dermed risikere utvikling av mulitiresistente bakteriestammer? I en østerriksk studie ble 16% av kvinnene og 4% av mennene satt på 3 eller flere antibiotika-kurer før de ble henvist til urolog. -Som fant blærekreft.
En internasjonal studie fra 2019 fant at en tredjedel av pasientene oppga å ha blitt diagnostisert med urinveisinfeksjon da de tok kontakt med helsepersonell med symptomer som senere viste seg å skyldes blærekreft. Og en spørreundersøkelse som ble gjennomført blant våre medlemmer i 2015 viste at en fjerdedel av de som svarte, oppga at fastlegen hadde feildiagnostisert dem med urinveisinfeksjon i stedet for å sende dem til utredning for blærekreft, mens 10% mente de var feildiagnostisert med andre diagnoser.
Dette må tas på alvor.
Har blod i urin som ser ut som mørk rødvin
Da ringer du fastlegen i morgen og ber om time. Ta gjerne bilde av toalettskåla neste gang du tisser blod. Du kan gjerne ta med en urinprøve når du skal til legen, men uansett om blødningen stanser skal du fortelle om blodet og hvordan det så ut, og du skal be om å bli henvist til urolog. Det kan være flere årsaker til blod i urinen. Du sier ingenting om andre symptomer, men legen skal uansett tenke det verste først, og sjekke ut det. Etter at blærekreft er blitt utelukket kan dere tenke på andre mulige årsaker til blødningen. Mengde blod har ingen sammenheng med hvor langt eller kort eller aggressiv sykdommen er, forøvrig. Håper du får sove i natt. Lykke til!
Jeg har nå hatt blødning med meget mørk urin i 3 uker fastlegen mener det muligens kommer av være blodåre som lekker har levert urinprøve men har ikke fått noen orntli svar på denne •Hva synes dere jeg nå skal prøv?
Hei! Så fint at du fant oss. Er det noen grunn til at du skulle ha en blodåre som «lekker»? I så fall skulle du hatt blodutredelser (hematomer) rundt omkring i kroppen stadig vekk. Du sier ingenting om smerter, så da antar vi at du ikke har det.
Blod blir mørkere jo lenger det blir stående i urinveiene, så dersom det er friskt og lyserødt kommer det fra et sted langt nede i urinveiene og har blødd ut ganske nylig. Her er det grunn til å tro at det kommer fra et stykke opp i urinveiene, kanskje så høyt oppe som nyrebekkenet, eller det har stått i blæra lenge. Hvis det ikke er noen smerter inne i bildet er det lite trolig at blødningen skyldes nyrestein som lager sår i slimhinna. Det ville nok også legen ha reagert på. Dermed står vi igjen med spørsmålet: Hvorfor i all verden har ikke legen din henvist deg til blærekreftforløpet? Han (hun?) bør ha en god forklaring på det, for alle gutter/menn som har synlig blod i urinen, og alle kvinner utenfor fertil alder (yngre eller eldre), og også kvinner i fertil alder som har en eller annen risikofaktor, SKAL utredes, og da altså henvises til blærekreftforløpet. Tre uker ventetid er ingen katastrofe i denne sammenhengen, men du skulle uansett vært sendt rett til urolog første gang du møtte hos legen med denne problemstillingen.
Dersom pasienten har ikke-synlig blod i urinen, altså blod som bare er synlig i mikroskop eller på stix, skal man se an om det vedvarer (tre ganger med en måneds mellomrom, er definisjonen på «vedvarende»), men synlig blod? Husj avgårde til sykehus! Henvisningen skal vurderes med en gang den kommer inn, og du skal ha time der innen to uker (ti arbeidsdager). Det er mulig de sender deg til bildediagnostikk først, siden blodet er så mørkt. I tillegg vil du nok bli undersøkt med cystoskopi – en sonde med kikkert i tuppen som man kan se inn i blæra med.
Ring legen på tirsdag morge og be om henvisning til blærekreftforløpet. Men du kan sove trygt – det skjer ingen katastrofe i mellomtida.
Hei. Kvinne 29år.
Jeg har synlig blod på papiret etter hver vannlating. Jeg har mistenkt blod i urinen den siste tiden fordi fargen har vært mørkere enn normalt, men jeg har også hatt et par episoder med alvorlig dehydrering så jeg vet ikke hva som var hva. Men nå drikker jeg en god del så urinen er nesten blank. Men papiret er det blod på. Er dette noe jeg burde ta med evt legevakt eller kan det vente til neste uke når fastlegen er på jobb? Å hva skal jeg evt be fastlegen om? Går i tillegg på blodfortynnende eliquis.
Hei! Jeg skjønner godt at du blir engstelig når du gjentatte ganger ser blod på papiret etter urinering. Du har gode og fornuftige tanker rundt dette. Å øke væskeinntaket for å sjekke ut var klokt, og det viser at blodet fortsetter. Altså har det ingenting med dehydrering å gjøre. Det er sjelden av folk i din alder får blærekreft, men tross alt finner man en hver uke i snitt som er under 50 år ifølge tall fra Kreftregisteret, og det er ingen aldersgrupper hvor det ikke forekommer blærekreft. Allerede fra gruppa 15-19 år finner man i snitt en hvert år, så hvis legen avfeier deg med at «DET er ikke mulig» har du noen tall å vise til. Likevel tror jeg det er noe annet som er årsaken her, og det er blodfortynnende. Da øker blødningstendensen i hele kroppen, og man kan se blod i urinen selv om det ikke er noe annet galt.
Dette haster ikke så mye at du trenger å løpe til legevakta med mindre du plutselig får VELDIG mye blod i urinen – folk har opplevd at «urinen» koagulerte i prøveglasset fordi den var så full av blod. Time hos fastlegen neste uke er helt fint. Hvis du vil være trygg med tanke på hva som foregår inne i blæra di, skal du be om henvisning til urolog for cystoskopi. At papiret blir rødt og ikke brunt tyder på at blodet kommer fra et sted langt nede i urinveiene, ikke oppe fra nyrene. Har du risikofaktorer for blærekreft: røyking, yrkeseksponering for skadelige stoffer, familiær kreftbelastning eller hyppige urinveisinfeksjoner, bør veien til urolog være nokså kort. Da kan du gjerne be om henvisning til blærekreftforløpet med en gang for å utløse hurtigsporet og ikke bli stående i en lang kø. Sjansen er likevel nokså lav for at de finner blærekreft hos deg, men better safe than sorry.
Hvis du ikke har lest her allerede, kan du finne mer om årsaker til blærekreft her: https://blaerekreftnorge.no/for-pasienten/arsaker-til-blaerekreft/
Ønsker deg all mulig lykke til! Jeg tror dette går bra. 😀
Hei
Har hatt mucroskisk blod i urin i over 3 år .
(3+ på hver urinprøve .
Siste 2 år gradvis redusert allm.tilstand .
Gått på antibiotika x ant ganger, selvom ikke forhøyet crp / feber.
Siste 8 mnd sengeleie da allm.tilst er meget redusert . Føler meg meget syk . Sterke magesmerter kommer og går . Ikke overskudd lage meg mat / personlig hygiene .
Uutholdelig .
Byttet fastlege .
2 siste urinprøver har vært cola farget / mørk brun .
Fastlege sier ingen fare ikke infeksjon .
Ikke int i videre utredning / nekter utredning .
Nå er urin bare rent blod / postkasse rød .
Hei!
Dette er ikke akseptabelt. For det første: Det kan være mye annet galt i ei blære enn urinveisinfeksjon, som bør utredes. For det andre: Har fastlegen tatt dyrkingsprøver av urinen før du fikk skrevet ut antibiotika? Du kan prøve å ringe fastlegen og si at du skal ha henvisning til blærekreftforløpet, eller du kan gå til privat urolog og be om cystoskopi.
Du sier at du ikke har overskudd til å lage mat, men har du da endt opp med et veldig spesielt kosthold, eller er det sånn nogenlunde greit? Bortsett fra allmenntilstanden og blod i urinen – har du noen andre symptomer fra urinveiene eller bekkenet?
Jeg har genfeilen Lynch syndrom, ble deretter fulgt opp og det ble funnet tykktarmkreft som jeg er vellykket operert for. Det er 8 år siden og jeg følges opp årlig med koloskopi og gastroskopi på sykehus, og sjekk av urinprøve hos fastlegen. Hadde aggressiv brystkreft (HER2 positiv) 8 år tidligere, og er symptomfri. Operert vekk en bitte liten ondartet svulst i skjoldbruskkjertelen for 2 år siden, og går på Levaxin. Årsaken til alle tre undersøkelsene ifm. Lynch syndrom, er tykktarmkreft, magekreft, urinleder-/nyrekreft og livmorkreft i nær famile og med mange dødsfall. Jeg ble feilaktig operert i 2000 pga. mistanke om kreft i underlivet, derfor ikke noe å følge opp iht. det (hadde derfor heller ikke klimakterieproblemer i 50-årsalderen, gikk på hormonbehandling i mange år og som brått tok slutt da brystkreften ble påvist). Men, i dag leverte jeg den årlige urinprøven på legekontoret, med utslag på blod (+1), leukocyter og protein. Grumsete prøve – selvfølgelig tatt på hygieniske måte. Jeg har våknet av nattesvette i hele sommer, vurdert det til årstiden – men mannen min opplever ikke det samme. Legen var veldig opptatt og hadde derfor ikke tid til å snakke med meg om urinprøveresultatet, men jeg er selvfølgelig bekymret. Hva tenker du om det?
At en stix slår ut på 1+ på blod gir ingen indikasjon på blærekreft. Leukocytter og protein peker i helt andre retninger, enten mot infeksjon eller mer alvorlige ting som nyreproblemer. Når du kombinerer dette med nattesvette tenker jeg at dette bør fastlegen se på. Bestill time på mandag, men ikke ligg våken om natta. I heldigste fall har du fått en massiv kolonisering av ikke-patogene (=ikke sykdomsfremskallende) bakterier i blæra som gir grumsete urin, utslag på stix og nattesvette, men med din underliggende genfeil er dette ikke noe du skal slå deg til ro med før andre mulige årsaker er utredet. Jeg satte opp familietreet til en Lynch-syndrompasient for noen år siden, og det var smekkfullt av ikke bare en, men opptil seks ulike kreftformer hos enkelte av medlemmene av familien. Hvis ikke fastlegen din tar deg på alvor, så bruk gjerne dette som et eksempel. Lykke til!
Hvor ofte er det vanlig å ha episoder med blod i urinen? Kommer det og går, eller vil det være noe vedvarende, enten i dager eller ukesvis?
Hei!
Det er ikke «vanlig» å ha episoder med blod i urinen, men det kan absolutt forekomme uten at det dermed er sykdom som ligger bak. Hvis du tar en urinprøve av en samling voksne, friske mennesker vil en viss andel av dem slå ut på blod på en stix (strimmeltest). Som regel er det da snakk om veldig små mengder blod, altså 1+ eller 2+ på stixen. Da kaller vi det ikke-synlig blod i urinen. Dersom man undersøker disse for sykdom i urinveiene, vil man altså ikke finne noen årsak eller forklaring på blodet («friske», husker du?). Så litt blod kan forekomme uten at noe er galt.
Friske mennesker kan også få blod i urinen etter harde treningsøkter og etter slag mot området.
De kan få rødfarget urin (ikke blod, men kan forveksles) etter inntak av visse matvarer og noen legemidler.
Kvinner kan få blodtilblanding i urinen fra menstruasjon eller andre underlivsblødninger, men det er jo ikke «blod i urinen» (men det VET kvinnene, så når mannlige leger spør om dette heves et og annet øyenbryn…)
Det du kanskje egentlig lurer på, er når man skal gå til lege fordi man har blod i urinen. Svaret er: Dersom du SER at det er blod i urinen, altså at det ikke bare vises på en stix – de er forferdelig følsomme og gir utslag selv om vi ikke kan se noe som helst i urinen – skal du reagere. Om det så bare er en gang. Du trenger ikke løpe, du trenger ikke ringe legevakta, du trenger ikke stresse. Men få en time hos fastlegen innen rimelig tid, også om det bare skjer en gang eller noen få ganger. Hvis blodet kommer bare sånn av og til; ta bilde av doskåla slik at du kan gi legen et inntrykk av mengde blod selv om en urinprøve som leveres når du har time, kanskje ikke inneholder blod.
Be om henvisning til blærekreftforløpet. (NB: De aller fleste som undersøkes i det forløpet friskmeldes for mistanken – de har IKKE blærekreft. Bare så det er sagt.)
Dersom du får utslag på stix (ikke-synlig blod i urinen) tre ganger etter hverandre med en måneds mellomrom, skal du OGSÅ gå til legen og be om henvisning til blærekreftforløpet.
Hvis kvinner i fertil alder (18-50) får blod i urinen (som de er sikre på at ikke kommer fra noe annet sted enn urinveiene), bør de samtidig opplyse om de har hatt noen yrkes- eller miljøbelastning av skadelige stoffer, om de har hatt gjentakende urinveisinfeksjoner, om de har røkt eller om de har familiær kreftbelastning. Da bør legen tenke «kan det være blærekreft selv om sjansen er liten?». Vanligvis skal ikke fertile kvinner med blod i urinen henvises til utredning for blærekreft uten at det foreligger risikofaktorer for slik sykdom, med mindre forsøk på annen behandling feiler.
Konklusjon: SER du SYNLIG blod i urinen så gå til lege og be om henvisning til urolog.
Hei.
Kvinne 35 her.
For to uker siden fikk jeg sviende smerte og måtte på do og tisse veldig ofte. Leverte urinprøve hos fastlegen men denne var helt fin, men den slo ut på blod i urinen ( spor av blod som var mindre enn 1+) jeg har alltid fått beskjed om at jeg har spor av blod i urinen når jeg har levert urinprøve ( over flere år)
Jeg fikk behandling for urinveisinfeksjon men føler ikke at det har hjulpet. Har fortsatt trang til å måtte tisse ofte med en følelse av å ikke få tømt blæra helt ( må raskt tisse igjen) har ingen andre smerter bortsett fra det. Bør jeg be om å utredes for blærekreft? Fastlegen mener ikke det er nødvendig ettersom blodet ikke er synlig.
Hei Silje!
Fastlegen din har fått med seg hovedbudskapet: Alle med synlig blod i urinen bør utredes for blærekreft med mindre det er åpenbare årsaker til blodet, eller det gjelder en kvinne i fertil alder som IKKE HAR NOEN RISIKOFAKTORER FOR BLÆREKREFT.
Men slike hovedbudskap kommer alltid med noen unntak, nettopp fordi de umulig kan fange opp alle tilfeller som faller utenfor den store flokken. Det er flere ting legen bør vurdere:
1. 8 av 10 blærekreftpasienter har hatt synlig blod i urinen før de får diagnosen. 2 av 10 har ikke hatt det og likevel hatt blærekreft.
2. Erfarne urologer forteller at dersom man plutselig utvikler urge-inkontinens (at man plutselig må på do når man må), henger det ofte (men ikke alltid) sammen med en svulst nær blærehalsen (utløpet fra blæra og ned i urinrøret). Deres råd er da: Sjekk!
3. En cystoskopi (kikkertundersøkelse av blæra) gjøres poliklinisk og tar som oftest mindre enn 5 minutter. Ja, det koster samfunnet en del. Nei, det koster langt mindre enn det samfunnet bruker på å ha screeningprogrammer gående for brystkreft, tarmkreft og mye annet. Nei, det er ikke en undersøkelse som er veldig vond og plagsom for pasienten. Det tilhører unntakene slik det gjør med det meste innen helse.
Hvilke risikofaktorer ser vi etter når det gjelder blærekreft?
A Røyking – nå eller tidligere
B Miljøpåvirkning fra yrke eller omgivelser (petroleumsprodukter, visse fargestoffer, gummiprodukter, sot og andre forbrenningsprodukter, visse sprøytemidler, noen løsemidler, m.fl.)
C Arvelig belastning med kreftsykdom
D Gjentagende urinveisinfeksjoner over en lengre periode
I motsetning til CT og mange andre undersøkelsesmetoder utgjør ikke en cystoskopi noen risiko for pasienten og nokså liten kostnad for helsetjenesten. Din usikkerhet bør veie tungt når det gjelder å avklare muligheten for alvorlig sykdom på en så enkel måte, og cystoskopi er gullstandarden for diagnostikk av blæresvulster fordi de ofte er så små at andre metoder ikke er følsomme nok. Dersom forsøk på å behandle en urinveisinfeksjon ikke gir symptomlette, bør forholdet undersøkes nærmere er de rådene urologene gir oss.
Mange fastleger har fått det for seg at det er altfor stort arbeidspress på urologer og at de derfor må være veldig restriktive med hvem de henviser videre. Ja, urologene er kraftig presset på kapasitet, men det må ikke løses ved å holde igjen pasienter som trenger deres hjelp. Det må løses ved å utdanne flere urologer.
Øyvind. Har hatt tydelig blod i urinen en gang ved vannlating. Har kontrollert urinen min ca 14 dager etter det, men ikke sett noe etter dette. Er det noe grunn til bekymring?
Hei Øyvind.
Det kan det være. Med mindre du rett før den episoden gjorde noe som med stor sannsynlighet førte til blødningen, skal du som er mann, sjekkes for blærekreft. Det som er kjente årsaker til blod i urinen er steinsykdom (det kjenner du på smertene), fjerning av kateter og slike ting. Det kan også skje spontant. Hvis du har trent/brukt kroppen hardt kan du også få så mye ødelagte røde blodlegemer i kroppen at det slår ut på urinen. I tillegg kan man få rødaktig urin av en del matvarer som rødbeter o.l., men rødfargen er ikke helt lik blod. Kvinner i fertil alder blir ikke automatisk henvist til blærekreftforløpet hvis ikke de har en risikofaktor, men menn skal. Også ved en gangs forekomst av makrohematuri som det heter på doktorsk, skal dette sjekkes ut. Hvis fastlegen din stusser eller protesterer så si fra, så kan vi gi deg noen flere gode argumenter.
Så skal det sies at av de som har synlig blod i urinen er bare ca. 20% som har blærekreft, så sjansen for at dette er en tilfeldig hendelse eller knyttet til noe helt annet er betydelig. Likevel: Av de som får blærekreft har 8 av 10 debutert med synlig blod i urinen.
En cystoskopi koster langt mindre enn mange andre undersøkelser, påfører ikke pasienten noen skader (slik røntgen gjør), og tar bare noen få minutter. Du får lokalbedøvelse og får møte de hyggelige folkene på urologisk. I tillegg kan du få kanskje den eneste sjansen i ditt liv til å se deg selv innvendig. Her er det altså muligheter du antagelig ikke visste at du hadde, så bestill time hos fastlegen og be om henvisning til blærekreftforløpet.
Blærekreft er den 7. vanligste kreftformen i Norge totalt, den 5. vanligste for menn. Lykke til, og kom gjerne tilbake med en oppdatering!
Jeg er en mann på 80+.
Hvis jeg sitter når jeg tisser har det hendt at det ble en stikkende smerte omtrent på undersiden ved roten av penis, og da har det kommet litt blod. Ikke mye, og ikke varig. Det er ingen smerter.
Bruker Omnic for å få litt grei vannlating..
Hei!
Hyggelig at du tar kontakt, og jeg skjønner godt at du lurer på hva dette kan komme av. For å berolige deg kan jeg fortelle at dette ikke er en smerte som andre blærekreftberørte har fortalt om. Det betyr ikke at den ikke kan være koblet til blærekreft, men sjansen er liten. Jeg foreslår likevel at du tar kontakt med fastlegen og ber om en henvisning til urolog. Du er i en alder hvor det området på kroppen er høyaktuelt for utvikling av noe svineri, så det er like greit å bli sjekket ordentlig. Omnic brukes som oftest ved godartet forstørret prostata, og både prostata og blæra er utsatt for kreftutvikling i din alder. Urologene har fått langt bedre instrumenter nå enn de hadde tidligere, så undersøkelsen går langt raskere og mer smertefritt enn den gjorde i «gamle dager». Lykke til!
Jag är 58 år gammal full frisk ,igår såg att min urin har en rosa typ färg ?tidigt åt jag rödbetor kan har kopplingar?avföring alldeles röd det förstår jag?
Kan påverka urin oxå?
Hur länge kan vara rosa?
När borde blir normal?
Tack
Hei Kalle! Bra tenkt! Det er helt riktig at fargestoffet i rødbeter farger både urin og avføring. Du har også sett at rødfargen ikke er blodrød, men en mer rødlilla farge. Dette er fullstendig normalt og ingenting å være bekymret over, det vil gå over i løpet av en dag eller kanskje to, men det kan kanskje variere litt – jeg vet ikke om noen studier på dette, men tenker på at folk har ulik passasjehastighet i tarmen – hos noen passerer tarminnholdet betydelig raskere gjennom tarmsystemet enn hos andre. Da vil naturlig nok rødfargen kunne henge igjen lenger hos de tregeste enn hos de raskeste. Fortsett å kose deg med rødbeter – det er en vekdig bra grønnsak!
Hei! Jeg har hatt masse blod i urinen (knæsj rød og tynn) i to separate episoder innen samme uke (ca. 5dager mellom den ene og den andre gangen) uten noe som helst smerte eller ubehag ellers. Det som forundrer meg er at det kommer bakfra, altså ikke fra samme sted urinen kommer fra. Men blodet kommer når jeg tisser ikke når jeg bæsjer.
Jeg trener på høyt nivå daglig og håper det har en sammenheng der fremfor noe annet. Er skeptisk til å besøke fastlegen og skulle gjerne visst om jeg i det hele tatt burde bekymre meg.
Hei!
Dette var en liten nøtt. At blodet er friskt og rødt betyr at det har kommet ut samtidig eller like før du er på do, i motsetning til om det kommer fra f.eks. nyrene – da er blodet atskillig mørkere pga tiden det tar for blodet å passere gjennom urinveiene nedover. Jeg tror jeg ville forsøkt å bruke et speil og se om jeg fant ut akkurat hvor det kom fra, dersom det ikke kommer når du tisser? Kan det være hemorroider rundt analåpningen?
Det er synd du er skeptisk til fastlegen – kunne en kvinnelig privatlege være et alternativ? I blærekreftsammenheng er blod i urinen det som er aktuelt, andre blødninger «bryr ikke vi oss om» for å si det litt fleipete. Men jeg skjønner uroen, og jeg har egentlig ikke noe mer svar enn det du har selv. Trening tror jeg neppe det er. Jeg ser ingen spesielle røde flagg her, men så lenge man ikke vet hvorfor noe skjer, er det kanskje vanskelig å legge dette helt fra seg? Jeg overlater beslutningen om hva du skal gjøre til deg, fordi jeg tror det kommer an på hva som skal til for at du skal være beroliget, ikke på hva vi kan rådgi deg til, fordi vi ikke vet. Blir du søvnløs av dette, så kom deg til lege. Hvis du ikke bryr deg overhode, la det være med det. Alt imellom: slå mynt og kron?
Hei. Var til legevakt på søndag og onsdag grunnet at min urin var blitt colafarget. Begge gangene slo urin ut på 3+ på blod og 2+ på protein. Infeksjonsprøver var negativ. Fikk tatt noen ekstra blodprøver på mandag, men de sa at det så «ganske» greit ut… fikk henvisning til nyreavdeling i mars. Har hevelse i føtter som har økt, nattesvette, dårlig form, utmattet og til tider kløe i huden og hatt vondt i ryggen helt siden urinen ble mørk. Skal jeg ringe lege en tredje gang eller hva skal jeg gjøre? Fortsatt blod i urin; og ingen infeksjon på gang. Jeg fortalte legene alt dette da jeg var inne på time.
Hei Linn! Dette høres alvorlig ut, men det høres heldigvis ikke ut som blærekreft. Når blod i urinen rekker å bli mørkt før det kommer ut, tyder det på at blødningen sitter et stykke oppover i urinveiene, altså urinleder eller nyrer. De andre symptomene du nevner, peker også i retning nyrene, gjerne nyresvikt. Jeg ville ikke ha slått meg til ro med en time hos nefrolog om tre måneder. Jeg ville ha presset på for å få time langt tidligere. Du kan fritt velge hvilket sykehus du skal til, og på helsenorge.no tror jeg du kan finne info om ventetider for ulike typer utredninger. Nyrekreft er faktisk en annen mulighet som ikke bør oversees. Nyrene er såkalt «stumme» organer – de avgir ikke smertesignaler fra seg selv. Nyrekreft er derfor en sykdom som i 60% av tilfellene blir oppdaget bare ved en ren tilfeldighet. Smerte oppstår ikke før svulsten har vokst ut av organet og lager problemer for omgivende strukturer. Legene skal ta hensyn til pasientens mentale helse også, så dersom du begrunner ønsket om tidligere time med frykt for ondartet sykdom i nyrene, er det en mulighet som kanskje kan hjelpe deg til å få dette avklart tidligere. Ung alder er et viktig argument å bruke hvis det er mulig, det samme er omsorgsforpliktelser og slike ting. Ofte tenker ikke legene at en yngre pasient kan ha kreft hist og pist annet enn i bryst og testikler (sistnevnte ikke aktuelt for deg, selvsagt), men alle kan få kreft – alder ingen hindring. Be legen vurdere om det er aktuelt å få tatt en CT før du får time hos spesialist, bare for å starte et sted. En CT er ikke diagnostisk for blærekreft fordi svulstene ofte er små, men for nyrekreft tror jeg det er mer relevant. Evt. MR eller annen bildediagnostikk. Cytologi er også noe som kan vurderes – celleprøve fra urinen. Hvis den er negativ har den egentlig ikke vist noe som helst, men hvis den er positiv, dvs. at de finner kreftceller der, er det et viktig funn som bør gi deg plass langt foran i køen. Lykke til!