fbpx

Blod i urinen – falsk alarm?

Hematuria_test

Blod i urinen er et veldig vanlig symptom hos pasientene på legekontoret. Når skal fastlegen skrive henvisning til urolog, når skal han/hun skrive henvisning til blærekreftforløpet, og når skal legen forsøke å gjøre utredningen selv?

Dersom det er helsesekretæren som finner blod i urinen ved hjelp av en stix (strimmeltest), er det 10 – 20% sannsynlighet for at dette er en tilfeldig hendelse uten noen som helst påviselig årsak. Dette er altså noe som kan skje selv om du er aldeles frisk og fin. Oftest skyldes ” ikke synlig” (mikroskopisk) blod i urinen en infeksjon, noen ganger annen godartet sykdom i urinveiene. Disse pasientene skal utredes av fastlegen hvis det er aktuelt, og ikke henvises videre uten at det foreligger en spesiell grunn.

Synlig blod i urinen må tas på alvor

Dersom du ser blodet selv, er vi i en helt annen kategori:

  • Makroskopisk hematuri (synlig blod i urinen)
    • De vanligste årsakene er infeksjon (30-50%), kreft (20-40%), prostatasykdom (20-30%)
    • Steinsykdom, skader og nyresykdom er mer sjeldne årsaker

Også her er altså infeksjoner sterkt representert.

Men vi kan ta det fra den andre kanten også:
Om lag 80% av alle blærekreftpasienter har hatt synlig blod i urinen. Når bør man da rope “Varsko her!”?

Med tanke på blærekreft er det altså viktig å skille på mengden blod (om blodet er synlig og ikke bare oppdaget med en stix), dessuten om det har vært andre symptomer samtidig. Infeksjoner følges som oftest av svie ved vannlating, hyppig vannlating og økt vannlatingstrang. Dessuten vil ofte CRP (C-reaktivt protein, et protein som påvises i en liten fingertupp-prøve med blod) være høy ved bakterielle infeksjoner som urinveisinfeksjoner.

Hvis CRP er normal (<5 mg/l), ingen svie eller andre endringer i vannlatingen og du har sett blod i urinen enten med frisk rød farge eller brunt som kaffe, så se fastlegen inn i øynene og si: “Jeg vil ha en cystoskopi hos en urolog innen noen dager! Tusen takk, så snill du er.”

Dersom legen da sier at “neida, dette går nok over av seg selv, du er da så ung, bare vent og se”, så sier du: “Du vet at det diagnostiseres en person under 50 år med blærekreft hver eneste uke her i landet?” Vi vet om personer som har blitt diagnostisert med blærekreft i en alder av 1,5 år. Alder er ingen grunn til å la være å ta en cystoskopi.

En belgisk studie har vurdert dette symptomet fra legens ståsted, og fant at blant de som oppsøkte lege med synlig blod i urinen hadde 10,3% blitt diagnostisert med kreft i urinveiene samme år.

Cancer Research UK, den engelske kreftforeningen, vet at dette er et vanskelig tema og har laget en egen oversikt: “Skulle jeg oppsøke en blærekreftspesialist?” Der sies det at følgende pasienter skal henvises til blærekreftforløpet:

  • Blod i urinen, uten symptomer på urinveisinfeksjon (som da er smerte, vond lukt fra urinen, hyppig tømming og/eller hastefølelse ved vannlating)
  • Blod i urinen med andre symptomer, etter at urinveisinfeksjon er utelukket av fastlegen din (det kan gjøres med dyrkingsprøve, framfor å gi antibiotika “usett”)
  • Urinveisinfeksjon med samtidig blod i urinen, som ikke vil gå bort til tross for behandling eller som stadig kommer tilbake hos personer over 40 år
  • Ikke synlig blod i urinen uten noen åpenbar grunn hos alle over 50 år
  • En klump i magen (enten på en skanning eller som legen din har kjent ved undersøkelse) som fastlegen din mener kan være relatert til urinveiene

Det betyr at hvis du har synlig blod i urinen kan legen sjekke om du har infeksjon samtidig ved å sende dyrkingsprøve. Hvis den er positiv, altså om du har infeksjon, kan han gi en kur med antibiotika. Ikke mange, men en. Hvis ikke det hjelper og symptomene blir borte, altså hvis du får en ny episode med synlig blod i urinen eller har andre symptomer som kan skyldes blærekreft, skal du henvises til sykehuset.

De setter en grense på 40 år: Hvis du er ung og faktisk har en urinveisinfeksjon (vi anbefaler å få infeksjon påvist ved dyrkingsprøve, ikke bare som synsing fra legen) og samtidig har synlig blod i urinen, er det mest sannsynlig infeksjonen som er årsaken. Hvis forholdet vedvarer til tross for behandling er vår anbefaling at du likevel ber om å bli sjekket for blærekreft, selv om du er under 40 år.

Vi har hørt noen leger si at “man kan jo ikke sende alle som har blod i urinen til cystoskopi, da ville systemet bryte sammen og folk som trenger presserende avtaler vil ikke være i stand til å få dem.”

Da spør vi: Kanskje man da skulle øke kapasiteten på cystoskopier i stedet for å skrive ut antibiotika til “Gud og Hermann” og dermed risikere utvikling av mulitiresistente bakteriestammer? I en østerriksk studie ble 16% av kvinnene og 4% av mennene satt på 3 eller flere antibiotika-kurer før de ble henvist til urolog. -Som fant blærekreft.

En internasjonal studie fra 2019 fant at en tredjedel av pasientene oppga å ha blitt diagnostisert med urinveisinfeksjon da de tok kontakt med helsepersonell med symptomer som senere viste seg å skyldes blærekreft. Og en spørreundersøkelse som ble gjennomført blant våre medlemmer i 2015 viste at en fjerdedel av de som svarte, oppga at fastlegen hadde feildiagnostisert dem med urinveisinfeksjon i stedet for å sende dem til utredning for blærekreft, mens 10% mente de var feildiagnostisert med andre diagnoser.

Dette må tas på alvor.

8 hendelser på “Blod i urinen – falsk alarm?”

    1. Da ringer du fastlegen i morgen og ber om time. Ta gjerne bilde av toalettskåla neste gang du tisser blod. Du kan gjerne ta med en urinprøve når du skal til legen, men uansett om blødningen stanser skal du fortelle om blodet og hvordan det så ut, og du skal be om å bli henvist til urolog. Det kan være flere årsaker til blod i urinen. Du sier ingenting om andre symptomer, men legen skal uansett tenke det verste først, og sjekke ut det. Etter at blærekreft er blitt utelukket kan dere tenke på andre mulige årsaker til blødningen. Mengde blod har ingen sammenheng med hvor langt eller kort eller aggressiv sykdommen er, forøvrig. Håper du får sove i natt. Lykke til!

      1. Thorstein Thorvaldsen

        Jeg har nå hatt blødning med meget mørk urin i 3 uker fastlegen mener det muligens kommer av være blodåre som lekker har levert urinprøve men har ikke fått noen orntli svar på denne •Hva synes dere jeg nå skal prøv?

        1. Hei! Så fint at du fant oss. Er det noen grunn til at du skulle ha en blodåre som “lekker”? I så fall skulle du hatt blodutredelser (hematomer) rundt omkring i kroppen stadig vekk. Du sier ingenting om smerter, så da antar vi at du ikke har det.

          Blod blir mørkere jo lenger det blir stående i urinveiene, så dersom det er friskt og lyserødt kommer det fra et sted langt nede i urinveiene og har blødd ut ganske nylig. Her er det grunn til å tro at det kommer fra et stykke opp i urinveiene, kanskje så høyt oppe som nyrebekkenet, eller det har stått i blæra lenge. Hvis det ikke er noen smerter inne i bildet er det lite trolig at blødningen skyldes nyrestein som lager sår i slimhinna. Det ville nok også legen ha reagert på. Dermed står vi igjen med spørsmålet: Hvorfor i all verden har ikke legen din henvist deg til blærekreftforløpet? Han (hun?) bør ha en god forklaring på det, for alle gutter/menn som har synlig blod i urinen, og alle kvinner utenfor fertil alder (yngre eller eldre), og også kvinner i fertil alder som har en eller annen risikofaktor, SKAL utredes, og da altså henvises til blærekreftforløpet. Tre uker ventetid er ingen katastrofe i denne sammenhengen, men du skulle uansett vært sendt rett til urolog første gang du møtte hos legen med denne problemstillingen.

          Dersom pasienten har ikke-synlig blod i urinen, altså blod som bare er synlig i mikroskop eller på stix, skal man se an om det vedvarer (tre ganger med en måneds mellomrom, er definisjonen på “vedvarende”), men synlig blod? Husj avgårde til sykehus! Henvisningen skal vurderes med en gang den kommer inn, og du skal ha time der innen to uker (ti arbeidsdager). Det er mulig de sender deg til bildediagnostikk først, siden blodet er så mørkt. I tillegg vil du nok bli undersøkt med cystoskopi – en sonde med kikkert i tuppen som man kan se inn i blæra med.

          Ring legen på tirsdag morge og be om henvisning til blærekreftforløpet. Men du kan sove trygt – det skjer ingen katastrofe i mellomtida.

  1. Hei. Kvinne 29år.
    Jeg har synlig blod på papiret etter hver vannlating. Jeg har mistenkt blod i urinen den siste tiden fordi fargen har vært mørkere enn normalt, men jeg har også hatt et par episoder med alvorlig dehydrering så jeg vet ikke hva som var hva. Men nå drikker jeg en god del så urinen er nesten blank. Men papiret er det blod på. Er dette noe jeg burde ta med evt legevakt eller kan det vente til neste uke når fastlegen er på jobb? Å hva skal jeg evt be fastlegen om? Går i tillegg på blodfortynnende eliquis.

    1. Hei! Jeg skjønner godt at du blir engstelig når du gjentatte ganger ser blod på papiret etter urinering. Du har gode og fornuftige tanker rundt dette. Å øke væskeinntaket for å sjekke ut var klokt, og det viser at blodet fortsetter. Altså har det ingenting med dehydrering å gjøre. Det er sjelden av folk i din alder får blærekreft, men tross alt finner man en hver uke i snitt som er under 50 år ifølge tall fra Kreftregisteret, og det er ingen aldersgrupper hvor det ikke forekommer blærekreft. Allerede fra gruppa 15-19 år finner man i snitt en hvert år, så hvis legen avfeier deg med at “DET er ikke mulig” har du noen tall å vise til. Likevel tror jeg det er noe annet som er årsaken her, og det er blodfortynnende. Da øker blødningstendensen i hele kroppen, og man kan se blod i urinen selv om det ikke er noe annet galt.
      Dette haster ikke så mye at du trenger å løpe til legevakta med mindre du plutselig får VELDIG mye blod i urinen – folk har opplevd at “urinen” koagulerte i prøveglasset fordi den var så full av blod. Time hos fastlegen neste uke er helt fint. Hvis du vil være trygg med tanke på hva som foregår inne i blæra di, skal du be om henvisning til urolog for cystoskopi. At papiret blir rødt og ikke brunt tyder på at blodet kommer fra et sted langt nede i urinveiene, ikke oppe fra nyrene. Har du risikofaktorer for blærekreft: røyking, yrkeseksponering for skadelige stoffer, familiær kreftbelastning eller hyppige urinveisinfeksjoner, bør veien til urolog være nokså kort. Da kan du gjerne be om henvisning til blærekreftforløpet med en gang for å utløse hurtigsporet og ikke bli stående i en lang kø. Sjansen er likevel nokså lav for at de finner blærekreft hos deg, men better safe than sorry.

      Hvis du ikke har lest her allerede, kan du finne mer om årsaker til blærekreft her: https://blaerekreftnorge.no/for-pasienten/arsaker-til-blaerekreft/

      Ønsker deg all mulig lykke til! Jeg tror dette går bra. 😀

  2. Hei
    Har hatt mucroskisk blod i urin i over 3 år .
    (3+ på hver urinprøve .
    Siste 2 år gradvis redusert allm.tilstand .
    Gått på antibiotika x ant ganger, selvom ikke forhøyet crp / feber.
    Siste 8 mnd sengeleie da allm.tilst er meget redusert . Føler meg meget syk . Sterke magesmerter kommer og går . Ikke overskudd lage meg mat / personlig hygiene .
    Uutholdelig .
    Byttet fastlege .
    2 siste urinprøver har vært cola farget / mørk brun .
    Fastlege sier ingen fare ikke infeksjon .
    Ikke int i videre utredning / nekter utredning .
    Nå er urin bare rent blod / postkasse rød .

    1. Hei!
      Dette er ikke akseptabelt. For det første: Det kan være mye annet galt i ei blære enn urinveisinfeksjon, som bør utredes. For det andre: Har fastlegen tatt dyrkingsprøver av urinen før du fikk skrevet ut antibiotika? Du kan prøve å ringe fastlegen og si at du skal ha henvisning til blærekreftforløpet, eller du kan gå til privat urolog og be om cystoskopi.
      Du sier at du ikke har overskudd til å lage mat, men har du da endt opp med et veldig spesielt kosthold, eller er det sånn nogenlunde greit? Bortsett fra allmenntilstanden og blod i urinen – har du noen andre symptomer fra urinveiene eller bekkenet?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *