Blod i urinen er et veldig vanlig symptom hos pasientene på legekontoret. Når skal fastlegen skrive henvisning til urolog, når skal han/hun skrive henvisning til blærekreftforløpet, og når skal legen forsøke å gjøre utredningen selv?
Dersom det er helsesekretæren som finner blod i urinen ved hjelp av en stix (strimmeltest), er det 10 – 20% sannsynlighet for at dette er en tilfeldig hendelse uten noen som helst påviselig årsak. Dette er altså noe som kan skje selv om du er aldeles frisk og fin. Oftest skyldes ” ikke synlig” (mikroskopisk) blod i urinen en infeksjon, noen ganger annen godartet sykdom i urinveiene. Disse pasientene skal utredes av fastlegen hvis det er aktuelt, og ikke henvises videre uten at det foreligger en spesiell grunn.
Synlig blod i urinen må tas på alvor
Dersom du ser blodet selv, er vi i en helt annen kategori:
- Makroskopisk hematuri (synlig blod i urinen)
- De vanligste årsakene er infeksjon (30-50%), kreft (20-40%), prostatasykdom (20-30%)
- Steinsykdom, skader og nyresykdom er mer sjeldne årsaker
Også her er altså infeksjoner sterkt representert.
Men vi kan ta det fra den andre kanten også:
Om lag 80% av alle blærekreftpasienter har hatt synlig blod i urinen. Når bør man da rope “Varsko her!”?
Med tanke på blærekreft er det altså viktig å skille på mengden blod (om blodet er synlig og ikke bare oppdaget med en stix), dessuten om det har vært andre symptomer samtidig. Infeksjoner følges som oftest av svie ved vannlating, hyppig vannlating og økt vannlatingstrang. Dessuten vil ofte CRP (C-reaktivt protein, et protein som påvises i en liten fingertupp-prøve med blod) være høy ved bakterielle infeksjoner som urinveisinfeksjoner.
Hvis CRP er normal (<5 mg/l), ingen svie eller andre endringer i vannlatingen og du har sett blod i urinen enten med frisk rød farge eller brunt som kaffe, så se fastlegen inn i øynene og si: “Jeg vil ha en cystoskopi hos en urolog innen noen dager! Tusen takk, så snill du er.”
Dersom legen da sier at “neida, dette går nok over av seg selv, du er da så ung, bare vent og se”, så sier du: “Du vet at det diagnostiseres en person under 50 år med blærekreft hver eneste uke her i landet?” Vi vet om personer som har blitt diagnostisert med blærekreft i en alder av 1,5 år. Alder er ingen grunn til å la være å ta en cystoskopi.
En belgisk studie har vurdert dette symptomet fra legens ståsted, og fant at blant de som oppsøkte lege med synlig blod i urinen hadde 10,3% blitt diagnostisert med kreft i urinveiene samme år.
Cancer Research UK, den engelske kreftforeningen, vet at dette er et vanskelig tema og har laget en egen oversikt: “Skulle jeg oppsøke en blærekreftspesialist?” Der sies det at følgende pasienter skal henvises til blærekreftforløpet:
- Blod i urinen, uten symptomer på urinveisinfeksjon (som da er smerte, vond lukt fra urinen, hyppig tømming og/eller hastefølelse ved vannlating)
- Blod i urinen med andre symptomer, etter at urinveisinfeksjon er utelukket av fastlegen din (det kan gjøres med dyrkingsprøve, framfor å gi antibiotika “usett”)
- Urinveisinfeksjon med samtidig blod i urinen, som ikke vil gå bort til tross for behandling eller som stadig kommer tilbake hos personer over 40 år
- Ikke synlig blod i urinen uten noen åpenbar grunn hos alle over 50 år
- En klump i magen (enten på en skanning eller som legen din har kjent ved undersøkelse) som fastlegen din mener kan være relatert til urinveiene
Det betyr at hvis du har synlig blod i urinen kan legen sjekke om du har infeksjon samtidig ved å sende dyrkingsprøve. Hvis den er positiv, altså om du har infeksjon, kan han gi en kur med antibiotika. Ikke mange, men en. Hvis ikke det hjelper og symptomene blir borte, altså hvis du får en ny episode med synlig blod i urinen eller har andre symptomer som kan skyldes blærekreft, skal du henvises til sykehuset.
De setter en grense på 40 år: Hvis du er ung og faktisk har en urinveisinfeksjon (vi anbefaler å få infeksjon påvist ved dyrkingsprøve, ikke bare som synsing fra legen) og samtidig har synlig blod i urinen, er det mest sannsynlig infeksjonen som er årsaken. Hvis forholdet vedvarer til tross for behandling er vår anbefaling at du likevel ber om å bli sjekket for blærekreft, selv om du er under 40 år.
Vi har hørt noen leger si at “man kan jo ikke sende alle som har blod i urinen til cystoskopi, da ville systemet bryte sammen og folk som trenger presserende avtaler vil ikke være i stand til å få dem.”
Da spør vi: Kanskje man da skulle øke kapasiteten på cystoskopier i stedet for å skrive ut antibiotika til “Gud og Hermann” og dermed risikere utvikling av mulitiresistente bakteriestammer? I en østerriksk studie ble 16% av kvinnene og 4% av mennene satt på 3 eller flere antibiotika-kurer før de ble henvist til urolog. -Som fant blærekreft.
En internasjonal studie fra 2019 fant at en tredjedel av pasientene oppga å ha blitt diagnostisert med urinveisinfeksjon da de tok kontakt med helsepersonell med symptomer som senere viste seg å skyldes blærekreft. Og en spørreundersøkelse som ble gjennomført blant våre medlemmer i 2015 viste at en fjerdedel av de som svarte, oppga at fastlegen hadde feildiagnostisert dem med urinveisinfeksjon i stedet for å sende dem til utredning for blærekreft, mens 10% mente de var feildiagnostisert med andre diagnoser.
Dette må tas på alvor.